Dag 19: Kjøring og Death Valley

Death Valley er varmt. Veldig varmt. VAAAARMT!

Vi stod opp, spiste frokostbuffet med alt mulig på hotellet til 10 dollar og startet turen mot Yosemite. Det uttales ikke for øvrig ikke yåw-se-mait, slik jeg liker å tro, men jåssemitti. Da vet dere det. På veien kjørte vi gjennom Death Valley nasjonalpark – USAs laveste og varmeste nasjonalpark, som på det laveste ligger 85 meter under havet. Dessuten holder den rekorden for høyeste temperatur på den vestlige halvkule og nest høyest temperatur på verdensbasis. Når vi var der var det rundt 45 grader, samt en vind som kom fra djevelen selv. Til vanlig er vind kombinert med varme en fin ting, i Death Valley var det grusomt.

Inne i Death Valley hadde man litt av alt. Vi besøkte et vulkankrater, generelt ørkenlandskap og de klassiske sanddynene – riktignok ikke i samme skala som i Sahara . Når vi vandret langs vulkankrateret, fulgte vi en liten sti som gikk opp til en bitteliten topp(Les: Nærmere hump), som vanligvis kanskje ville ta ti minutt å gå opp. Vi var paffe etterpå, for å si det sånn. Bare det å være ute av bilen over ti minutter var ukomfortabelt.

Neste stopp etter Death Valley var en småby nært Mount Whitney for å spise. Deretter kjørte vi videre, uten å komme fram til Yosemite.

Bilder:

1. Vulkankrateret.
2. Varmt, så varmt.
3. Ørkenlandskap.
4. Humpa vi gikk opp på.
5. Sanddyner i det fjerne.