Dag 16: Grand Canyon

Vi fant endelig et motell og sove på og kom oss til sengs. I og med at vi ikke hadde internett kom vi oss faktisk i seng før tre. Gøran den heldiggrisen fikk faktisk egen dobbeltseng, da det eneste som var ledig var et rom med tre dobbeltsenger. Vi stod opp, fikk i oss en god frokost på et subway-sted, og gikk tilbake til motellrommet for å ringe Las Vegas. En av tingene vi hadde fått med oss var viktig i sammenheng med Las Vegas, var å ha noe booket når du kom dit. Vi slo opp i Lonely Planet og fant et motell som lå midt på stripa(les: Gata med alle casinoene – bedre kjent som ”The Strip”). Etter å ha ringt litt rundt om kring kom vi fram til at det motellet vi ringte først var det beste alternativet, og booket oss inn der for to netter. Så var tiden kommet for Grand Canyon.

Vi hadde bestemt oss for å oppholde oss på nordsiden av dalen, da det i følge en eller annen reisebok var mindre turisme der og dermed mindre kø. Vi opplevde i alle fall ingen kø, selv om det naturlig nok var en del turister der. Vi hadde bestemt oss for å gå litt, og begynte derfor på en sti nedover i dalen. Den var veldig lang og dersom man skulle gå hele burde man ha en hel dag og langt bedre forutsetninger enn det vi hadde, så vi skulle bare gå en time ned og to timer opp. Det fordi man burde beregne dobbelt så lang tid opp som ned. Vi startet nedover på det som tydeligvis også ble brukt som eselsti, og av den grunn var nedlesset med avføring og ikke luktet så alt for godt. Været var som vanlig veldig bra, forutsatt at bra vær er sol og over 30 grader. Derfor var været på samme tid ikke så alt for bra, da vraltende sjøløver, sol, over 30 grader og rask gange i kupert terreng er morsomt for alle andre, men ikke for de vraltende sjøløvene. På veien ned tok vi en pause blant annet på et utkikkspunkt, og yppet oss ut på kanten for å få tatt bilde. Det var langt ned, og jeg følte meg ikke hundre prosent trygg med den ene foten dinglende utenfor.

Etter vi hadde gått ca en time bestemte vi oss for å begynne på tilbakeveien. Øyvind hadde lyst til å gå litt lengre, og siden han var bedre trent enn oss og fint kunne ta oss igjen, hadde vi ingen motforestillinger mot det. Vi startet opp, og gikk radig framover. Svetten rant som om noen hadde puttet penger på oss, i alle fall på meg. Vi drakk, svettet, gikk og peste. Etter ca 45 minutter var vi oppe igjen og vi hadde faktisk gått raskere opp enn ned. Spreke gutter!

Ved endt gåtur følte vi at vi ikke hadde fått ordentlig utsikt over dalen, og dro til et utkikkspunkt helt i toppen. Det var et avlangt utkikkspunkt som stakk lit ut i dalen, og det å gå oppå der, blant annet over de smaleste partiene med ikke alt for høyt rekkverk, var nok til at magen ble ukomfortabel og ikke var enig med fornuften.

Med utmattelsen kom også sulten, og vi gikk til nærmeste restaurant. Beklageligvis var det fullt i tre timer framover og vi måtte finne noe på veien mot Las Vegas. Etter litt kjøring kom vi til en liten by og fikk i oss litt meksikansk mat. I mine øyne litt smakløs, men helt grei mat. Vi kjørte videre mot Las Vegas og rundt klokka ett begynte vi å nærme oss. En tid før la jeg merke til at det var mye lysere borti horisonten enn ellers rundt oss, men tenkte ikke noe særlig over det. Etter hvert nevnte de andre også det, og vi ble tankefulle. Kan en by lyse så mye? Svaret var definitivt ja. Når selve byen kom til syne foran oss, var det som å se en by av gull. Den lyste opp som en selvlysende gullbarre, ulikt noe annet jeg har sett.

GPSen var innstilt på adressen vi hadde funnet i Lonely Planet, men etter litt sirkling rundt adressen måtte vi ut og spørre, for vi fant ingen motell med navnet Barbory Coast. Gøran og Petter gikk ut på vandring mens vi ventet i bilen, og kom tilbake slukøret. Det var ikke der. Vi ringte opp nummeret vi hadde brukt tidligere på dagen, og fant ut at det ikke lå helt der vi trodde det lå. Vi stilte inn adressen på GPSen og fartet videre til endedestinasjonen. Vi skulle ha hell i uhell og etter litt leting fant vi ut at nummeret nå ikke var til motellet Barbory Coast, men casinoet Orleans. Ikke et av de mer storslåtte i Vegas, men fortsatt et stort casino med et utrolig utvalg i slotsmaskiner, samt Black Jack, terningspill og poker. Vi hadde to store dobbeltrom med en ekstraseng i det ene rommet til ca 180 dollar natta for alle sammen, altså ca 180 norske kroner per person per natt. Boprisene her borte slutter ikke å overraske meg. Når vi hadde fått sjekket inn og kommet oss i orden, var klokken begynt å bli mye og det var tid for soving.

Bilder:

1. Før nedstigningen. Fortsatt ved godt mot.
2. Vi sitter på utkikkspunktet. Det er langt ned.
3. Gøran striking a pose.
4. For å endre på glansbildeposeringen. Etter turen, ikke ved fullt så godt mot.