Dag 22 og 23: Los Angeles.

Dag 22: Ankomsten.

Dagen startet med bilkjøring og hotellbestilling. Vi hadde med hensikt stoppet et stykke utenfor Los Angeles, da våre dedikerte sjåfører ikke ville kjøre inn i rushtida eller midt på natta. Vi booket hotell så nært Santa Monica beach som hadde råd til, plottet det inn på GPSen og forlot innlandet til fordel for strender og fint vær.

Vi ankom Los Angeles rundt klokka tre og innkjøringa gikk bedre enn det sjåførene hadde forventet. I og med at vi ikke hadde noe planlagt for dagen, bestemte vi oss for å se Hollywood. Vi hadde fra før forstått det sånn at Los Angeles var en by av ufattelig størrelsesorden, så vi bestilte taxi og håpet på det beste. I løpet av turen ble alle i tvil: Kunne det ta så lang tid å kjøre fra Santa Monica til Hollywood – to nabobydeler? Det kunne det tydeligvis, og taxiregninga kom på $80. $80 sier dere, det er jo ingenting. Per norsk taxistandard er det kanskje ingenting, men her vi er kommer man seg et godt stykke for 80 dollar for å si det sånn.

Etter hvert meldte sulten seg, og etter å ha forkastet en kinesisk jallarestaurant ble det Hooters – stedet der alle de stusselige mannfolkene drar. Amerikansk sport på de 20 tv-skjermene, serveringsdamer i hotpants og en relativt god mat sørget for en hyggelig opplevelse.

Når kvelden nærmet seg gikk vi et stykke og tok bussen resten av veien. Gata vi bodde i, Santa Monica Boulevard, gikk faktisk hele veien fra Hollywood til stranda. En lang gate, for å si det sånn. Resten av kvelden slappet vi av og gledet oss over livet. Mmm.

Dag 23: Universal Studios.

Denne dagen skulle vi opprinnelig ligge på stranda og nyte livet, men sånn ville ikke værgudene det. Vi stod opp til overskyet vær, og bestemte oss derfor for å heller dra til Universal Studios – en fornøyelsespark med film som tema. Øyvind ble værende på hotellet grunnet dårlig form. Det skulle han angre på… Uansett, vi dro til parken med håpet himmelhøyt og humøret på topp.

Selv var jeg ikke helt sikker på hva Universal Studios bestod av, men trodde det skulle være litt av hvert. Jeg ble litt skuffet, da det viste seg å ikke være så mange karuseller som jeg hadde trodd, og det var det jeg var forberedt på. Det var likevel nok å velge i, og i løpet av dagen tok vi den guidede touren rundt omkring i studioet, opplevde et liveshow fra Waterworld, tok den mumieinspirerte berg- og dalbanen, den berg- og dalbanesimulerende Simpsonturen og en Jurassic Park-tømmerrenne. Mange av de forskjellige turene var morsomme, men alt i alt synes jeg det ble for mye kø. Eksempelvis ventet vi rundt en time på Simpsonride, som ikke varte særlig lenger enn fem minutter og ei heller var særlig imponerende.

Det mest spennende for min del var touren rundt om i området. I løpet av touren kjørte vi blant annet forbi Wisteria Lane, gaten der alle i Desperate Housewives bor, settet til Jaws og noen av bilene fra Fast and the Furious. Spennende! Beklageligvis var det ingen frustrete fruer å se, enda de faktisk spilte inn en episode i nærheten mens vi var der. En annen morsom ting vi ble fortalt på touren, mer spesifikt når vi var i Western-området, var at mesteparten av byggene og tilhørende kulisser var bygget i størrelsesordenen 7/8 av vanlig størrelse. Dette fordi mannfolkene da ville se større og skumlere ut. Unntaket var selvsagt et par hus bygget i 8/7 eller noe sånt. Der plasserte man de små, søte damene.

I løpet av dagen ble vi også oppringt av Øyvind. Vi stod i kø første gang, og klarte ikke å oppfatte hva han sa. Hmm, spennende. Hva har Øyvind funnet på nå? Litt senere på dagen fikk vi tak i han, og joda, han hadde vært i en kjedekollisjon. Det vil si, han stod og vente på grønt lys da bilen bak han ble påkjørt og dermed endte opp i støtfangeren på bilen vår. Heldigvis var han rask på bremsen, og unngikk å havne i bilen foran. Alt etter gikk visstnok greit for seg, annet enn at vi måtte dra på flyplassen og bytte inn bilen hos Avis i løpet av dagen.

Øyvind hentet oss ved parken i kveldinga, og vi dro til Avis for å bytte bil. Etter litt papirutfylling og tømming av bil, fikk vi en identisk bil, bare at den var i hvit. Vår uskyld var bevist, og vi slapp å betale noe som helst. Alt gikk med andre ord vår vei, og bortsett fra stresset rundt selve sammenstøtet og innbyttinga var alt i skjønneste orden. Når vi var ferdig med oppstyret rundt bilen var det kveld og vi dro til hotellet for å sove.

Bilder:

1. Gøran og Petter poserer foran yndlingshelten sin.
2. Advarselen til tross, ingenting stoppet bilen fra å bli påkjørt.
3. Universal Studios.
4. Wisteria Lane.